De fleste nordmenn har et forhold til bærekraft og klima i hverdagen, mange prøver også å ta gode valg basert på sosiale og etiske faktorer. Man kan for eksempel kjøpe kortreiste matvarer, eller støtte bedrifter som arbeider aktivt med å gi ansatte i andre land gode arbeidsforhold. Fra forbrukernes posisjon kan det være utfordrende å vite hvilke selskaper som egentlig gjør en innsats for bærekraftig forretningsdrift, det er her ESG og ESG-rapportering kommer inn i bildet.

Riktig rapportering gjør det enklere å implementere virkningsfulle tiltak

For enkelte organisasjoner kan nye rapporteringskrav være det som fører til endring i den virkelige verden. I forbindelse med innføringen av GDPR var det mange bedrifter som fikk opp øynene for personvern, nytt regelverk for såkalt ESG-rapportering kan ha en tilsvarende effekt på selskaper som ikke allerede har gode rutiner på plass.

Det finnes spesialisert ESG software som gjør det enklere å sette arbeidet med ESG i system, slik at man også rapporterer tiltak og resultater på riktig måte. Imidlertid er det selvfølgelig en forutsetning at man vet hva man egentlig rapporterer om:

• E representerer «Enviroment», det vil si miljøarbeid. Dette aspektet er kanskje det som er enklest å forstå.
• S står for «Social», og handler om hvilke sosiale innvirkninger selskapet forretningsdrift har på samfunnet rundt seg.
• G representerer «Governance», et begrep som dekker etisk drift og god styring av arbeid med risiko.

Selv om det er den lovpålagte rapporteringen som kanskje blir en utløsende faktor, er det viktig for organisasjoner å jobbe med begrepene bak.

Tiltak som gir organisasjonen et konkurransefortrinn

Forventninger fra kunder, samarbeidspartnere, ansatte og andre interessenter er et viktig argument for at man må jobbe med ESG. Det finnes helt enkelt en forventning om at organisasjoner skal drives på en bærekraftig måte, og at virksomheter skal ha et aktivt forhold til sin påvirkning på miljøet og samfunnet rundt seg. Det finnes imidlertid også andre viktige drivere bak arbeidet med bærekraft.

Det er viktig å huske på at myndighetene legger til rette for at det skal være økonomisk fordelaktig å drive bærekraftig, i hvert fall på enkelte områder. Utslippskvoter er et eksempel på dette. Samtidig vil også arbeid med miljø og sosiale forhold føre til redusert risiko for organisasjonen. Selv om det kan høres kynisk ut, er det helt enkelt kostbart å akseptere risiko knyttet til for eksempel utslipp eller andre negative konsekvenser for ansatte, kunder eller miljøet rundt – da gir ESG-arbeid økonomisk mening.